Interview with Robert



med ny livsgnist
May 2, 1996
reprinted without permission

Av Arnfinn Mauren, NTB

East Sussex, England: Robert Smith er ikke den han var. Ikke The Cure heller. -Men jeg håper forandringen er til det bedre, sier gruppas frontfigur - noen dager før dens ferskeste album "Wild Mood Swings" når plateforretningene.

Albumet er i stor grad et resultat av Robert Smiths forandring. For fire år siden var Smith overbevist om at The Cure tilhørte fortiden, men 39-åringen har fått en ny gnist - og et nytt syn på både livet, musikken og The Cure. Smith har til og med begynt å spille tennis.

- Jeg har forandret meg mye siden det forrige albumet, sier han. Samtidig med denne erkjennelsen trekker Smith tilbake sin tidligere påstand om at forandringer bare gjør livet verre og vanskeligere.

- Nå har jeg utviklet en forståelse for at det også kan være bra. Livet består jo hele tiden av forandringer, sier han.

Under arbeidet med det siste albumet har han ikke nektet seg noe. Strykekvartetter, blåsere og indianske musikere er blitt engasjert av Smith til The Cures siste musikalske produkt. Den harde kjerne av Cure-beundrere kommer trolig til å undre seg over hva som er skjedd.

- Mange kommer nok til å spørre seg selv hvilket band dette er. Og det er det vi ønsker. La folk gjøre seg opp sin egen mening, sier Smith.

Føles som den første

The Cures forandring er også synliggjort. På nytt har gruppa gjennomgått en endring i besetningen. Trommeslageren Jason Cooper debuterer i studiosammenheng og Roger O'Donnell, keyboardspiller på slutten av 80-tallet, er tilbake. Sammen med Smith, bassisten Simon Gallup og gitaristen Parry Bamonte utgjør de The Cure anno 1996.

- Vi er mer en gruppe enn det The Cure noen gang har vært, mener Robert Smith. Men etter "Wish"-turneen i 1992 trodde Smith at det hele var over. Ett års pause borte fra alt som hadde med The Cure å gjøre, ga ham imidlertid inspirasjon til fornyet satsing på The Cure.

- Derfor føles det nesten som om dette er vår første plate, og for to av medlemmene i bandet så er jo albumet det.

Samtidig dreier ikke alt seg lenger om Robert Smith, ifølge ham selv i hvert fall. Det gjelder ikke minst det musikalske, der Smith på det siste albumet har prøvd å involvere resten av gruppa i musikalske avgjørelser i langt større grad enn det han har gjort tidligere.

- I stedet for alltid å se ting fra mitt ståsted, har jeg forsøkt å dra nytte av stemningen blant de andre. Tidligere har jeg nok oversett de andre mye mer enn det jeg gjør nå, sier han. Likevel innrømmer han: Uten Robert Smith, intet The Cure.

Sammen i bokollektiv

Gruppefølelsen er også blitt forsterket etter halvannet år sammen i et bokollektiv. Smith håper - med tidligere turneer friskt i minne - at levemåten har herdet dem når de om noen dager legger ut på en halvt år lang verdensturne - med 40 konserter bare i USA.

- Dersom du spør meg og de andre i gruppa, er svaret at dette har vært det beste året vi har hatt. Jeg håper bare vi fortsatt er venner ved juletider, sier Smith.

Fjorårets 12 konserter på forskjellige festivaler i Europa var en liten smakebit, men ifølge Smith rene ferien sammenlignet med det de nå står foran. Likevel frykter ikke Smith at det skal gå galt. Han er blitt mer omgjengelig, mener han. Ting som tidligere irriterte ham, bryr han seg ikke lenger om.

- Det å bo så tett sammen, har hjulpet oss. Jeg er blitt vant til de andre og jeg er blitt vant til å omgås andre mennesker daglig. Tidligere kunne jeg være for meg selv i tre måneder og så plutselig skulle jeg forholde meg til de andre. Det var ikke lett.

Idylliske omgivelser

Robert Smith sitter med ei flaske øl i sofaen i det som har vært gruppas base det siste året: Et gammelt herskapshus midt ute på landsbygda i East Sussex, sør for London. Foran oss er det en gedigen peis, rommet er møblert med antikke skap og bord, men stilen brytes brutalt av gitar, trommer og andre musikkinstrumenter.

- Det er en stor misforståelse at The Cure liker seg best i mørke kjellere. Hvert eneste album siden "Kiss Me Kiss Me Kiss Me" har vi spilt inn i et slikt miljø, forteller Smith. Det siste albumet, "Wild Mood Swings", er spilt inn i Jane Seymours Tudor-slott ved Bath. Inn i mellom slagene har de slappet av i huset i East Sussex.

- Jeg bodde i London i ti år, frem til 1986. Det var nok. Jeg ville vekk. Derfor har alt vi har gjort siden dengang blitt til i slike omgivelser som dette, sier Smith - og forklarer hvorfor:

-Å våkne opp til dette er mye hyggeligere enn å våkne opp i London. Vi skaper også vårt eget sosiale liv. Vi kjenner folk rundt her. De vet at vi er her; vi besøker pubene her, spiller litt musikk og slapper av. Virkelig idyllisk.

- Men kan det vare?

- Man bør alltid ha i bakhodet at dette kan være det siste albumet. Ett av albumene må jo nødvendigvis bli det. Jeg synes likevel det vil være trist dersom dette skulle bli det siste vi gjør, fordi jeg ønsker å lage et album til. Jeg har ingen planer om å stoppe. Ikke ennå.

Bildetekst: For fire år siden var Robert Smith (nederst til høyre) overbevist om at The Cure hørte fortiden til. Nå er han tilbake med en ny besetning og med et nytt syn på livet, musikken og The Cure. - Jeg har forandret meg, sier Smith. (Foto: NTB/Polygram)


Last Revised: Monday, 15-May-2006 15:00:03 CDT

[ top | current events | cure fan discussion | discussion board profiles | discussion board faq | discography | boot reviews ]
[ tour dates/reviews | interviews | photo gallery | comments? | books | lyrics | tablature ]
[ links | mailing list info | a note about the site | fan clubs/zines | for sale/trade/wanted ]
maintained by: Verdugo