interview with Lol and Robert



Aftenpostens Radioavis
August 17, 1985
reprinted without permission

GOD litteratur kan summere opp og klargjøre følelser og tanker vi bærer i oss, men ikke selv kan formulere eller uttrykke. Det er akkurat det samme vi ønsker å gjøre med vår musikk. Vi prøver å ta opp eksistensielle problemer som tilhører vår tid og vår generasjon. Det største vi kan gjøre er å hjelpe mennesker med følelsesmessige problemer ved å treffe riktig sted til rett tid. Laurence Tolhurst over et glass vin på Ritz Hotel i Åbo.

Aftenposten traff The Cure efter konserten i Åbo, og ble invitert med på middag, nattklubb og hotellrom. Laurence Tolhurst, som sammen med vokalist og forgrunnsfigur Robert Smith startet The Cure i 1977, fortalte om gruppens utvikling og om hva de selv legger i sitt arbeide. Smith og Tolhurst har vært nære venner siden barnehaven, gikk i samme klasse på skolen, og det er disse to, og vel også Simon Gallup på bassgitar, som er The Cure.

- At barndommen er avgjørende for et menneskes utvikling, er ingen myte. Jeg hadde en mor som var opptatt av litteratur og som sa "les dette" og "les dette" . Robert og jeg leste en mengde bøker i oppveksten, og lærte oss tidlig å stille spørsmål ved ulike sider av tilværelsen. Vi var sterkt opptatt av blant annet filosofer og forfattere som JeanPaul Sartre og Albert Camus. Selv ønsket jeg å begynne å skrive bøker, men fant ut at det krevde for mye.

- Da jeg var 16 overtalte Robert, som lenge hadde spilt gitar og tatt timer, meg til å kjøpe et sett trommer, og vi begynte å spille sammen. Vi vokste opp i utkanten av London og hørte ekkoet av 70årenes punkbevegelse. Punkmusikken lærte oss at det ikke er så viktig akkurat hva man sier og hvordan man sier det, men at man har noe å si.

LAURENCE Tolhurst mener det ikke er nødvendig å være teknisk flink til å spille for å bli en god musiker, og at hvem som helst kan skaffe seg et hvilket som helst instrument og lage god musikk. Dersom man har noe på hjertet og har noe å gi og meddele. - Min søster er musikklærer, og spiller rent teknisk mye bedre på keyboards enn hva jeg gjør. Men hun sier selv at hun ikke kan spille slik jeg gjør, si det jeg kan gjennom musikken. Vi greier å uttrykke det vi vil, og det er det som betyr noe. Likeledes er det viktigere at de som spiller i et band tenker på samme måte og arbeider ut ifra et sett felles verdier, enn at de er spesielt dyktige til å behandle instrumenter.

- Hva vil dere så si med musikken?

- Vi er ikke rebeller. Vi har ikke noe flagg å bære. Vår musikk handler ikke om politikk. Men vi føler noe om ting, og mener selv å gå dypere enn hva politiske kunstnere gjør. Deler av vår musikk er uttrykk for det vi, dypest sett, oppfatter som en tom og håpløs tilværelse og eksistens. Livet er en felle; vi skal alle dø og eldes og dette er en forferdelig sannhet ingen kan slippe unna. Det er ingen god verden vi lever i, og jeg tror at Helvete eksisterer her på Jorden. Og finnes det en Gud, så kan denne ikke være god.

Utgangspunktet for det meste av det vi har gjort, er vår egen tilværelse og hvordan vi selv opplever denne. Vi ser vår musikk som en dagbok hvor vi forteller om det som skjer og har skjedd med oss, og hvor vi prøver å lage refleksjoner over det som foregår rundt oss. En slags bolle med tanker og erfaringer.

- Det virker som om The Cures akkurat som New Orders musikk i de siste årene er blitt lettere og gladere?

- I begynnelsen tok vi vår livsanskuelse direkte inn over oss, og prøvde å gi denne et fullstendig uttrykk i musikken. Dette, eller denne prosessen, kulminerte i "Pornography" (1982) , som er det sterkeste vi har laget, og det albumet vi har lagt mest inn i. Det var smertefullt å arbeide med "Pornography" , og det ble efterhvert for intenst og for hardt mentalt sett å fortsette å lage slik musikk. Det kostet oss for mye å følge denne linjen, det hindret oss i å leve som normale mennesker, gjøre det vanlige mennesker gjør. Det gikk ut over vennskapet vårt, Simon (Gallup) forlot bandet efter "Pornography" . Det ble rett og slett for sterkt, vi kunne ikke ta det mer og måtte stoppe. Vi var også redde for efterhvert å bli en klisje, en imitasjon og parodi på oss selv. Det er derfor vi i det siste har laget lettere og mindre intense ting.

- Hvorfor navnet "Pornography" ?

- Folk flest oppfatter pornografi som bilder av nakne mennesker. Det som efter vår mening er den virkelige pornografi, har å gjøre med måten mennesker oppfører seg på; hvordan mennesker kan være mot hverandre, hva man kan gjøre mot hverandre. Alle former for inhumanitet er pornografi, krig er pornografi.

- Kommer dere til å prøve å gå tilbake, og lage mer musikk som den man finner på "Pornography" ?

- Ja, jeg håper det. Når vi har overskudd og styrke til å gjøre det, tror jeg vi vil ta opp denne musikken. Efter mange utskiftninger er vi nå en skikkelig gruppe igjen. Simon er kommet tilbake, og vi er i øyeblikket fem musikere (de allerede nevnte, samt Porl Thompson og Boris Williams) som fungerer bra sammen. Vi sitter på mange nye låter, om et par måneder kommer vi med en ny LP, "The Head On The Door" , som er en samling av typiske singlelåter og inneholder mange forskjellige stilarter.

- Dere skriver et sted om "a prayer for something better" . Hva er dette "bedre" ?

- Vet ikke. Dette er noe hver og en må finne ut for seg selv.

- I en annen tekst har dere skrevet følgende: "I must fight this sickness, I must find a cure . . . " Er dette bakgrunnen for gruppens navn, og er det gjennom musikken dere prøver å finne frem?

- Ja.

CURE PÅ RADIO

De som er interessert i å finne ut hva The Cure er, kan slå på Aftenpostens Radioavis imorgen klokken 11, FM 102,9.


Last Revised: Monday, 15-May-2006 15:00:04 CDT

[ top | current events | cure fan discussion | discussion board profiles | discussion board faq | discography | boot reviews ]
[ tour dates/reviews | interviews | photo gallery | comments? | books | lyrics | tablature ]
[ links | mailing list info | a note about the site | fan clubs/zines | for sale/trade/wanted ]
maintained by: Verdugo